Er langvarige halebeinsmerter nevroplastiske?

Har du hatt vondt i halebeinet i lang tid, og lurer på om det er «nevroplastisk», eller om det faktisk er noe galt med halebeinet? Det er et av de vanligste spørsmålene jeg får som kiropraktor på Årnes med halebeinsmerter som spesialfelt. Her forklarer jeg hvordan man kan skille langvarige halebeinsmerter som kommer fra selve halebeinet, fra smerter der nervesystemet har blitt ekstra følsomt, og hvorfor svaret ofte er begge deler.
Kanskje du har lest om nevroplastiske smerter og tenkt: «Endelig, dette er meg.» Eller kanskje du ble litt sint, og tenkte: «Men jeg kjenner jo at det er noe i halebeinet!» Begge reaksjonene er helt forståelige. Har du gått lenge med vondt, har du sikkert fått mange ulike forklaringer, og kanskje fått høre at «det er ikke noe å se». Det er slitsomt. Smerten din er ekte, uansett hvor den kommer fra. Og du fortjener en forklaring som faktisk passer for deg.
Kort fortalt
- Nei, ikke alle langvarige halebeinsmerter er nevroplastiske.
- Noen har en tydelig årsak i halebeinet, for eksempel et ustabilt halebein, en liten beinspiss eller stramme muskler rundt.
- Hos mange er det en blanding: noe i vevet, og et nervesystem som har skrudd opp volumet.
- Det finnes tegn som peker i hver sin retning, og en grundig undersøkelse hjelper deg å finne ut av det.
- Uansett årsak kan du jobbe med nervesystemet, og det gjør ofte resten av behandlingen mer effektiv.
Er alle langvarige halebeinsmerter nevroplastiske?
Nei. Og det er viktig å si tydelig. De fleste halebeinsmerter blir bedre med enkel behandling, men hos noen blir smerten langvarig. Mange pasienter forteller også at de har hatt vanskelig for å få en klar diagnose, og at de har følt seg avfeid.(1) Da er det fristende å tenke at alt som ikke går over, må sitte i nervesystemet. Men slik er det ikke.
«Nevroplastisk» er ikke en diagnose man setter når man ikke finner noe annet. Det beskriver hvordan smerten holdes i gang: at alarmsystemet har blitt mer følsomt. Fagfolk bruker ordet nociplastisk smerte om dette, og det finnes egne kriterier for når man kan si at det er mulig eller sannsynlig.(3)
Hos de fleste med langvarige smerter er det ikke enten–eller. Det er ofte en kilde i vevet, og samtidig et nervesystem som forsterker signalene. Spørsmålet blir derfor ikke bare om nervesystemet er med, men hvor stor del av smerten som kommer fra hva.

Årsaker i selve halebeinet og vevet rundt
Dette er noen kjente årsaker til langvarige halebeinsmerter som har med vevet å gjøre:
- Et ustabilt halebein. Halebeinet kan bevege seg for mye, eller gli litt ut av stilling, når du setter deg. Dette ses best på røntgen tatt både sittende og stående (dynamisk røntgen). I en stor fransk studie av over 200 pasienter fant forskerne slike forandringer hos mange, og de var vanligere når smerten startet like etter et fall.(2)
- En liten beinspiss (spikel) på tuppen av halebeinet, som kan trykke når du sitter.(2)
- Stramme muskler og triggerpunkter rundt halebeinet, for eksempel i bekkenbunnen, levator ani og obturator internus.
- Smerter som stråler ned fra korsryggen eller bekkenet.
- Sjeldnere årsaker som en cyste, betennelse eller svulst. Det er derfor halebeinsmerter alltid skal undersøkes.
Viktig: Kontakt lege hvis du har feber, uforklarlig vekttap, nattesmerter som ikke gir seg, blod i avføringen, nummenhet eller endret kontroll over blære eller tarm.
Slik kan du skille dem: tegn som peker i hver sin retning
Ingen enkeltpunkter gir et sikkert svar, men sammen gir de et godt bilde. Dette er det jeg ser etter når du kommer til meg.
Tegn som peker mot noe i halebeinet eller vevet
- Smerten sitter på et lite, tydelig punkt, og det samme punktet er ømt hver gang
- Det gjør særlig vondt i overgangen, når du setter deg ned eller reiser deg
- Smerten følger belastningen: mer sitting gir mer vondt, på en ganske forutsigbar måte
- Smerten startet etter et fall eller en fødsel
- Det er funn på dynamisk røntgen
Tegn som peker mot et ekstra følsomt nervesystem
- Du kjenner smerten før du har satt deg, eller bare av å tenke på det
- Smerten varierer mye fra dag til dag, uten at du har gjort noe annerledes
- Den blir verre når du er stresset, sliten eller har sovet dårlig
- Den sprer seg til setet, bekkenet, lårene eller korsryggen, eller flytter seg
- Et stort område er ømt, også ved lett berøring
- Smerten er mye sterkere enn det undersøkelsen og bildene skulle tilsi
- Du har andre plager som ofte henger sammen med et følsomt nervesystem, som irritabel tarm, migrene, dårlig søvn, utmattelse eller at du er ekstra følsom for lyd, lys eller lukt(3)
- Du har blitt redd for å sitte, og unngår ting du liker
Har du mest fra den første lista, er det særlig viktig å finne og behandle det som skjer i vevet. Har du mye fra den andre, spiller nervesystemet sannsynligvis en stor rolle. Og har du litt av begge, som de fleste, trenger du hjelp med begge deler.
Slik undersøker jeg langvarige halebeinsmerter på Årnes
På første time går vi grundig gjennom historien din: hvordan det startet, hva som gjør det verre og bedre, og hvordan du har det ellers. Så undersøker jeg halebeinet, bekkenet, korsryggen, hoftene og musklene rundt, utvendig. Ved mistanke om et ustabilt halebein kan dynamisk røntgen være aktuelt. Etterpå lager vi en plan sammen. Les mer om hvordan jeg jobber med halebeinsmerter.
Jeg tar imot pasienter fra hele Nes og omegn, og tilbyr også videokonsultasjon hvis du bor langt unna.
Slik jobber man med nervesystemet ved halebeinsmerter
Det fine er at du kan jobbe med nervesystemet uansett hva som startet smerten. Når alarmen roer seg, blir det ofte lettere å få effekt av resten av behandlingen også. Dette er noen av teknikkene som brukes:
- Forstå smerten. Å lære hvordan smerte fungerer, og at smerte ikke alltid betyr skade, er grunnlaget for alt det andre. Les mer i nevroplastiske smerter.
- Se smerten på en ny måte. I en stor studie på langvarige ryggsmerter ble to av tre helt eller nesten smertefrie etter fire uker med smerte-omprogrammering.(4) Jo mer deltakerne lærte å se smerten som noe hjernen lager, og ikke som tegn på skade, desto bedre gikk det.(5)
- Kjenn etter med trygghet. I stedet for å kjempe mot smerten, kjenner du rolig og nysgjerrig etter i noen minutter: Hvordan kjennes det? Endrer det seg? Kanskje med et lite smil. Dette kalles somatisk sporing, og er en kjerneteknikk i smerte-omprogrammering.
- Trygge og sanne tanker. «Dette er ubehagelig, men det er ikke farlig.» Les mer i kan man tenke seg ut av smerter?
- Sitt litt og litt. Øk sittetiden gradvis, i en tid du klarer å være rolig i. Slik får hjernen nye erfaringer med at sitting er trygt. Se 5 tips når det gjør vondt å sitte.
- Slipp spenningen. Rolig pust med lang utpust og avspenning av bekkenbunnen. Se pust og bekkenbunn og 15 minutter meditasjon om dagen.
- Kjenn på følelser og stress. Følelser og stress som holdes inne, kan holde alarmen oppe. Noen har god hjelp av å skrive om det som er vanskelig, og noen trenger hjelp fra psykolog. Les mer om nervesystemet og stress.
- Bevegelse uten frykt. I en stor studie fra Australia fikk personer med langvarige ryggsmerter hjelp til å forstå smerten, slutte å beskytte seg og gradvis gjøre bevegelser de var redde for. De fikk mye mindre plager enn med vanlig behandling, og effekten holdt seg etter ett år.(6) Også denne studien handlet om ryggen, men prinsippene passer godt for halebeinet.
Behandling av ledd og muskler, styrke og trygge forklaringer går fint sammen med dette. God behandling kan også være et sterkt trygghetssignal til nervesystemet. Les mer om det i innlegget om placebo og nocebo.
Vil du jobbe med dette hjemme?
I nettkurset mitt Fri fra halebeinsplager får du et opplegg for både kroppen og nervesystemet: avspenning, pust, styrke, en guidet meditasjon mot halebeinsmerter og trening i å sitte lenger, tilpasset om smerten kom etter fall, fødsel, sitting eller uten kjent årsak.
Vanlige spørsmål
Er alle kroniske halebeinsmerter nevroplastiske?
Nei. Noen har en tydelig årsak i halebeinet, som et ustabilt halebein, en beinspiss eller stramme muskler. Hos mange er det en blanding av noe i vevet og et nervesystem som har blitt mer følsomt.
Hvordan vet jeg om halebeinsmertene mine er nevroplastiske?
Tegn som peker mot nervesystemet er blant annet at smerten varierer mye, blir verre med stress og dårlig søvn, sprer seg, og kommer før du setter deg. En grundig undersøkelse hjelper deg å finne ut hva som gjelder for deg.
Hva er dynamisk røntgen av halebeinet?
To røntgenbilder, ett stående og ett sittende. Når man sammenligner dem, ser man om halebeinet beveger seg for mye eller glir ut av stilling når du setter deg.
Kan jeg jobbe med nervesystemet selv om det er noe i halebeinet?
Ja. Et roligere nervesystem gjør ofte at resten av behandlingen virker bedre, uansett hva som startet smerten.
Kjenner du noen som har gått lenge med vondt i halebeinet, og som har fått mange ulike svar? Del gjerne innlegget med dem.
Les også: Smerte-omprogrammering (PRT): teknikker og forskning · Nevroplastiske halebeinsmerter · Vondt å sitte selv om halebeinet har grodd? · Hvor lenge varer halebeinsmerter? · Årsaker til halebeinsmerter · Derfor blir vondt i halebeinet ofte oversett · Muskelknuter og halebeinsmerter · Nettkurs: Fri fra halebeinsplager
Kilder
- Bain HL, Mabrouk A, Foye P. Coccyx Pain. StatPearls. StatPearls Publishing. Les på PubMed ↗
- Maigne JY, Doursounian L, Chatellier G. Causes and mechanisms of common coccydynia: role of body mass index and coccygeal trauma. Spine. 2000. Les på PubMed ↗
- Kosek E, Clauw D, Nijs J, Baron R, Gilron I, Harris RE, Mico JA, Rice ASC, Sterling M. Chronic nociplastic pain affecting the musculoskeletal system: clinical criteria and grading system. Pain. 2021. Les artikkelen ↗
- Ashar YK, Gordon A, Schubiner H, mfl. Effect of Pain Reprocessing Therapy vs Placebo and Usual Care for Patients With Chronic Back Pain: A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry. 2022. Les på PubMed ↗
- Ashar YK, Lumley MA, Perlis RH, Liston C, Gunning FM, Wager TD. Reattribution to Mind-Brain Processes and Recovery From Chronic Back Pain: A Secondary Analysis of a Randomized Clinical Trial. JAMA Network Open. 2023. Les på PubMed ↗
- Kent P, Haines T, O'Sullivan P, mfl. Cognitive functional therapy with or without movement sensor biofeedback versus usual care for chronic, disabling low back pain (RESTORE): a randomised, controlled, three-arm, parallel group, phase 3, clinical trial. The Lancet. 2023. Les på PubMed ↗