Placebo og nocebo: forskjellen, og hvorfor det betyr noe

Har du hørt om placebo, men lurer på hva nocebo er? Placebo er når forventninger gjør deg bedre. Nocebo er det motsatte: når frykt og negative forventninger gjør vondt verre. Her forklarer jeg som kiropraktor på Årnes forskjellen på placebo og nocebo, hva forskningen viser, og hvordan du kan bruke dette til å få det bedre.
Kanskje du tenker: «Så du mener det bare er innbilning?» Nei, overhodet ikke. Mange blir sure når de hører ordet placebo, fordi det høres ut som om man sier at plagene ikke er ekte. Men placebo og nocebo er ikke innbilning. Det er hjernen og kroppen som faktisk endrer seg, og det er noe av det mest fascinerende i hele smerteforskningen. Jeg ble selv inspirert av episoden om placebo og nocebo i Mind-Body Podden, som jeg anbefaler varmt.
Kort fortalt
- Placebo: Positive forventninger og trygghet gjør at du får det bedre.
- Nocebo: Frykt og negative forventninger gjør at du får det verre, eller får bivirkninger.
- Begge deler er ekte. Det skjer målbare endringer i hjernen.
- Forventninger kan doble effekten av en sterk smertestillende, eller nesten fjerne den.
- Ord har makt: Måten vi snakker om kroppen på, kan gi mer eller mindre smerte.
Hva er forskjellen på placebo og nocebo?
Placebo kommer fra latin og betyr «jeg skal behage». Det er når du får det bedre fordi du forventer å bli bedre, føler deg trygg eller blir godt ivaretatt. Klassisk er en sukkerpille som virker, men placeboeffekten handler om mye mer enn piller. Den er med i all behandling: i møtet med behandleren, i forklaringen du får, og i troen på at det kommer til å gå bra.
Nocebo betyr «jeg skal skade». Det er placeboens onde tvilling: når du får det verre fordi du forventer det, er redd eller har fått en skremmende forklaring. Nocebo kan gi mer smerte, mer stivhet og bivirkninger av medisiner du egentlig tåler.
Begge handler om det samme: Hjernen prøver hele tiden å forutsi hva som skal skje, og kroppen følger etter.
Forventninger kan doble eller fjerne effekten av en medisin
Et av de mest spennende forsøkene jeg vet om, ble gjort i Oxford. Friske frivillige fikk varmesmerte og en jevn dose av et sterkt smertestillende opioid. Dosen var den samme hele tiden, men forventningene ble endret. Når deltakerne trodde at de fikk medisinen, ble den smertestillende effekten doblet. Når de trodde at medisinen var stoppet, og forventet mer smerte, forsvant den smertestillende effekten, selv om de fortsatt fikk medisinen. Hjerneskanning viste at forventningene endret aktiviteten i områdene som styrer smerte.(1)
Tenk på det: Det du forventer, kan bety like mye som selve medisinen.
Placebo virker, selv når du vet at det er placebo
I en studie fra Portugal fikk personer med langvarige korsryggsmerter beskjed om at de skulle få placebopiller, altså piller uten virkestoff, og hvorfor det kunne hjelpe. I tillegg fortsatte de med vanlig behandling. Etter tre uker hadde de mindre smerter og bedre funksjon enn de som bare fikk vanlig behandling. Da kontrollgruppen fikk placebopillene etterpå, ble også de bedre.(2)
Det viser at placebo ikke handler om å lure noen. Det handler om at hjernen får et signal om trygghet, omsorg og bedring.
I den store studien om smerte-omprogrammering, som jeg har skrevet om i innlegget om nevroplastiske smerter, ble 20 prosent av dem som fikk en placebosprøyte i ryggen, helt eller nesten smertefrie. Det er mye! Men de som lærte å forstå smerten som ufarlig, gjorde det enda bedre: 66 prosent.(3)
Nocebo: når frykt gir plager
Nocebo er minst like kraftig som placebo. I en britisk studie fikk personer som hadde sluttet med kolesterolmedisin (statiner) på grunn av bivirkninger, teste seg selv i ett år. Noen måneder fikk de statin, noen måneder placebo, og noen måneder ingen pille, uten å vite hva som var hva. Det viste seg at rundt 90 prosent av plagene de fikk på statin, fikk de også på placebopillene.(4) Plagene var helt ekte, men de kom av å ta en pille og forvente bivirkninger, ikke av selve medisinen.
Betyr det at behandling bare er placebo?
Nei. Dette er en vanlig misforståelse. Placebo- og nocebo-effekter er med i all behandling, enten det er tabletter, operasjoner, fysioterapi eller kiropraktikk. Forsøket fra Oxford viser det tydelig: Selv et av de sterkeste smertestillende medisinene vi har, virket dobbelt så godt med positive forventninger, og nesten ikke med negative.(1) Ingen vil si at sterke smertestillende «bare er placebo» av den grunn.
God behandling har altså to deler: selve behandlingen, og rammen rundt den. Behandling av ledd og muskler har dokumentert effekt ved flere plager, for eksempel hodepine fra nakken, og øvelser bygger styrke og bevegelighet over tid. Når du i tillegg føler deg trygg, forstår hva som skjer og ikke er redd, får du mest mulig ut av behandlingen. Og når du er redd, kan selv god behandling virke dårligere. Derfor tar jeg begge delene på alvor.
Ord har makt: nocebo i behandlingsrommet
Dette er noe jeg tenker mye på som kiropraktor. Mange pasienter kommer til meg etter å ha fått høre at ryggen er «slitt», at de har «en skjev rygg», «degenerasjon» eller at «det er bare å leve med det». Sånne ord kan sette seg fast og gjøre deg redd for å bevege deg. Og frykt er en av de sterkeste nocebo-effektene vi har.
Mange forandringer som vises på MR, er helt vanlige og ofte ufarlige, på samme måte som grå hår og rynker. Derfor er jeg nøye med hvordan jeg forklarer ting. Jeg vil at du skal gå ut døra med en sann forklaring, men også med trygghet og en plan, ikke med mer frykt enn du kom inn med.
Slik kan du bruke placebo og nocebo til din fordel
1. Legg merke til skremmende ord. Hvilke ord har du fått høre om kroppen din? Spør gjerne behandleren din hva de betyr, og om de egentlig er farlige.
2. Bytt ut katastrofetanker med trygge tanker. Ikke «ryggen min er ødelagt», men «ryggen min er sterk, og den kan bli bedre». Les mer i innlegget Kan man tenke seg ut av smerter?
3. Velg en behandler du er trygg på. En som undersøker deg grundig, forklarer hva som skjer, og gir deg en plan. Trygghet forsterker effekten av god behandling, det erstatter den ikke.
4. Unngå å google deg skremt. Det er lett å finne de verste historiene på nett. Snakk heller med noen som kan undersøke deg.
5. Gi nervesystemet ro. Pust, tilstedeværelse og bevegelse forsterker trygghetssignalene. Se øvelsene i innlegget om 15 minutter meditasjon om dagen.
Trygg behandling hos kiropraktor på Årnes
Når du kommer til meg, starter vi med en grundig undersøkelse, og jeg tar meg tid til å forklare hva jeg finner på en måte som gir mening, uten å skremme deg. God behandling handler både om hendene, øvelsene og ordene. Jeg tar imot pasienter fra hele Nes og omegn, og tilbyr også videokonsultasjon.
Har du halebeinsmerter, finner du øvelser, pust og en guidet meditasjon i nettkurset mitt Fri fra halebeinsplager.
Kjenner du noen som har fått en skremmende diagnose eller et skummelt ord med seg hjem? Del gjerne innlegget med dem.
Les også: nervesystemet og stress · nevroplastiske halebeinsmerter · nevroplastiske smerter: ekte smerte som kan læres bort · kan man tenke seg ut av smerter? · 15 minutter meditasjon om dagen · Modic-forandringer: hva betyr det?
Kilder
- Bingel U, Wanigasekera V, Wiech K, Ni Mhuircheartaigh R, Lee MC, Ploner M, Tracey I. The effect of treatment expectation on drug efficacy: imaging the analgesic benefit of the opioid remifentanil. Science Translational Medicine. 2011. Les på PubMed ↗
- Carvalho C, Caetano JM, Cunha L, Rebouta P, Kaptchuk TJ, Kirsch I. Open-label placebo treatment in chronic low back pain: a randomized controlled trial. Pain. 2016. Les artikkelen ↗
- Ashar YK, Gordon A, Schubiner H, mfl. Effect of Pain Reprocessing Therapy vs Placebo and Usual Care for Patients With Chronic Back Pain: A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry. 2022. Les på PubMed ↗
- Wood FA, Howard JP, Finegold JA, mfl. N-of-1 Trial of a Statin, Placebo, or No Treatment to Assess Side Effects. New England Journal of Medicine. 2020. Les artikkelen ↗