Nevroplastiske smerter: ekte smerte som kan læres bort

Har du gått lenge med vondt, og fått høre at «det sitter i hodet»? Da har du kanskje blitt sint eller lei deg, og følt at ingen tror på deg. Her forklarer jeg som kiropraktor på Årnes hva nevroplastiske smerter er, hvorfor smerten din er helt ekte, og hvorfor det betyr at du ikke trenger å ha det sånn for alltid.
Den følelsen av å ikke bli trodd er helt forståelig. Du kjenner jo smerten i kroppen, og den er ekte. Så la meg si det med en gang: Du finner ikke på noe, og du innbiller deg ingenting. Men det finnes en forklaring på langvarige smerter som mange aldri har fått høre ordentlig, og som gir mye håp.
Kort fortalt
- All smerte lages i hjernen, også når du slår tåa. Det betyr ikke at den er innbilt.
- Ved nevroplastiske smerter har alarmsystemet i hjernen blitt for følsomt, ofte etter lang tid med vondt.
- Det hjernen har lært, kan den lære bort igjen.
- I en stor studie ble to av tre helt eller nesten smertefrie etter fire uker med smerte-omprogrammering.
- Når smerten kommer: pust, kjenn etter med nysgjerrighet, si til deg selv at du er trygg, og fortsett med det du holder på med.
All smerte lages i hjernen
Det høres kanskje rart ut, men all smerte du noen gang har kjent, er laget av hjernen. Nervene i kroppen sender signaler, og så er det hjernen som avgjør: Er dette farlig? Hvor vondt skal det gjøre? Smerten er kroppens alarmsystem, og hjernen styrer alarmen.
Så når noen sier at smerten «sitter i hodet», betyr ikke det at den er innbilt. Det betyr at alarmsystemet ditt har blitt veldig følsomt. Det er programmeringen din som avgjør hvor vondt noe skal gjøre. Å forstå dette er i seg selv en viktig del av behandlingen: Når folk lærer hvordan smerte fungerer, blir de mindre redde for den, og smertene og plagene blir mindre.(3)
Hva er nevroplastiske smerter?
Hjernen er plastisk. Det betyr at den hele tiden lærer og endrer seg. Det er fantastisk når du lærer å sykle eller spille piano, men hjernen kan også lære seg smerte. Har du hatt vondt lenge, har hjernen fått mye «trening» i å kjenne smerte. Til slutt kan alarmen gå selv om vevet har grodd for lengst, eller selv om det aldri var noen skade. Da kaller vi det nevroplastiske smerter. Fagfolk bruker ofte ordet nociplastiske smerter om noe lignende.
Dette er tegn mange behandlere ser etter. Det er ikke en diagnose i seg selv, men det kan gi et hint:
- Smerten har vart lenge etter at en eventuell skade burde ha grodd
- Smerten flytter seg, eller kommer og går uten tydelig grunn
- Det blir verre ved stress, dårlig søvn eller når du er bekymret
- Det gjør vondt av ting som egentlig ikke burde være belastende, som å ta oppvasken eller sitte på en stol
- Smerten startet i en tøff periode i livet
- Du har vondt flere steder, eller på begge sider
Viktig: Nevroplastiske smerter er noe vi finner ut av etter en grundig undersøkelse. Har du nye smerter, nummenhet, nedsatt kraft, feber, vekttap eller nattesmerter som ikke gir seg, skal du alltid sjekkes av lege eller annet helsepersonell først.
Det betyr ikke at du alltid må ha det sånn
Her kommer den gode nyheten: Det hjernen har lært, kan den lære bort igjen.
I en studie fra Boulder i USA fikk 151 personer med langvarige ryggsmerter enten fire uker med Pain Reprocessing Therapy (smerte-omprogrammering), en placebosprøyte eller vanlig oppfølging. Etterpå var 66 prosent av dem som fikk smerte-omprogrammering helt eller nesten smertefrie, mot 20 prosent i placebogruppen og 10 prosent med vanlig oppfølging. De fleste holdt seg bedre et år senere, og hjerneskanning viste endringer i områder som har med smerte å gjøre.(1)
Forskerne så også at jo mer deltakerne begynte å forstå smerten som noe hjernen lager, og ikke som tegn på skade, desto mindre vondt fikk de.(2)
I behandlingen lærte de blant annet:
- Hvorfor hjernen lager smerte, og at smerten ikke betyr skade
- Å møte smerten med trygghet og nysgjerrighet i stedet for frykt
- Å gjøre bevegelser de hadde vært redde for, litt etter litt
- Å kjenne på følelser og stress som kan skru opp smerten
En historie fra klinikken
Jeg har lenge vært opptatt av mind–body-tankegangen, og hører mye på den norske podcasten Mind-Body Podden, som handler om nevroplastiske smerter og sammenhengen mellom kropp og hode. Det har påvirket måten jeg jobber på.
En av pasientene mine kom til meg med smerter i nakken og halsen som kom tilbake igjen og igjen. Hun hadde lagt merke til at smertene ofte dukket opp når hun gjorde helt vanlige ting, som å ta oppvasken.
Sammen jobbet vi med at hun skulle trene seg selv opp til å møte smerten på en ny måte. I stedet for å stoppe og bli redd, sa hun til seg selv: Dette er trygt. Kroppen min er sterk. Dette er bare alarmen min som er litt for følsom. Og så fortsatte hun med oppvasken.
Men hun gjorde mer enn å bare fortsette. Hun ble skikkelig til stede i oppvasken, nesten som en meditasjon. Hun kjente det varme vannet mot hendene, så såpeboblene, hørte klirringen fra tallerkenene og kjente kluten gli over glasset. Hun lot oppmerksomheten hvile på det hun gjorde, ikke på smerten.
Det er her magien skjer. Når du har vondt, men likevel lar hjernen fokusere på noe helt hverdagslig og ufarlig, får nervesystemet et viktig signal: «Hun tar jo oppvasken. Hun er rolig. Da er det ikke så farlig likevel.» Hver gang det skjer, blir alarmen litt mindre følsom.
I starten var det vanskelig. Men etter hvert lærte hjernen hennes at oppvask ikke er farlig. Nå har hun ikke hatt de smertene på et år.
Slik kan du gjøre det når smerten kommer
1. Stopp opp og pust. Pust rolig inn gjennom nesen og la magen og ribbeina utvide seg. Pust sakte ut.
2. Kjenn etter, med nysgjerrighet. Hvor kjenner du det? Er det stikkende, varmt, trykkende? Flytter det seg? Du trenger ikke fikse noe, bare observere, litt som om du ser på skyer som drar forbi.
3. Gi hjernen en trygghetsmelding. Si til deg selv, gjerne høyt: «Jeg er trygg. Kroppen min er ikke skadet. Dette er alarmen min som er litt for følsom, og den kan roe seg.»
4. Fortsett, og vær helt til stede. Hvis du er sjekket og vet at det ikke er noe farlig, kan du fortsette med det du holdt på med, gjerne litt roligere. Flytt oppmerksomheten fra smerten til det du gjør: vannet i oppvasken, føttene mot bakken på turen, pusten din når du sitter. Gjør det som en liten meditasjon. Slik viser du hjernen at dette er trygt.
5. Vær snill med deg selv. Noen dager er smerten sterkere. Det betyr ikke at du har gjort noe feil eller at du er tilbake til start. Hjernen lærer i bølger.
Målet er ikke å kjempe mot smerten eller tvinge den bort med tankene. Målet er å endre hvordan du tenker om smerten, slik at alarmen får lov til å roe seg.
Å være helt til stede, slik pasienten min var i oppvasken, er en form for meditasjon. Les mer om hvorfor, og prøv fire enkle øvelser, i innlegget 15 minutter meditasjon om dagen mot smerter og stress.
Slik jobber jeg med nevroplastiske smerter som kiropraktor på Årnes
Når du kommer til meg, starter vi alltid med en grundig undersøkelse. Smerten din skal tas på alvor. Ofte er det både noe i kroppen som trenger behandling, og et nervesystem som trenger å roe seg. Da kombinerer jeg behandling, øvelser og hjelp til å forstå smerten din, slik at du får verktøy du kan bruke selv. Jeg tar imot pasienter fra hele Nes og omegn, og tilbyr også videokonsultasjon.
Dette er også en stor del av hvordan jeg jobber med halebeinsmerter. Mange med vondt i halebeinet har hatt det i måneder eller år, og har blitt redde for å sitte. Da hjelper det å forstå at hjernen kan ha skrudd opp alarmen. I nettkurset mitt Fri fra halebeinsplager får du øvelser for avspenning, styrke og pust, og en guidet meditasjon mot halebeinsmerter.
Kjenner du noen som har gått lenge med vondt, og som har følt seg ikke trodd? Del gjerne innlegget med dem.
Les også: Smerte-omprogrammering (PRT): teknikker og forskning · nervesystemet og stress · nevroplastiske halebeinsmerter · placebo og nocebo: forskjellen · kan man tenke seg ut av smerter? · 15 minutter meditasjon om dagen mot smerter og stress · hvor lenge varer halebeinsmerter? · derfor blir vondt i halebeinet ofte oversett · hodepine fra nakke og kjeve · vondt i nakken av hjemmekontor
Kilder
- Ashar YK, Gordon A, Schubiner H, mfl. Effect of Pain Reprocessing Therapy vs Placebo and Usual Care for Patients With Chronic Back Pain: A Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry. 2022. Les på PubMed ↗
- Ashar YK, Lumley MA, Perlis RH, Liston C, Gunning FM, Wager TD. Reattribution to Mind-Brain Processes and Recovery From Chronic Back Pain: A Secondary Analysis of a Randomized Clinical Trial. JAMA Network Open. 2023. Les på PubMed ↗
- Moseley GL, Butler DS. Fifteen Years of Explaining Pain: The Past, Present, and Future. The Journal of Pain. 2015. Les på PubMed ↗