Nervesystemet og stress: ta vare på kroppens strømnett

Vi sier ofte at vi må ta vare på kroppen. Men egentlig er det nervesystemet vi må ta vare på. Det er kroppens strømnett, og det bestemmer når du skal sove, puste, fordøye, bevege deg, stresse og slappe av. Her forklarer jeg som kiropraktor på Årnes hvordan nervesystemet og stress henger sammen, hva det autonome nervesystemet gjør, og hvordan du kan hjelpe ditt eget nervesystem til å finne ro.
Kjenner du deg igjen i å være sliten, men likevel ikke få sove? I å ha vondt flere steder, en mage som er i ulage og et hode som aldri slår seg av? Da er du ikke alene, og du innbiller deg ingenting. Ofte er det ikke én ting som er galt, men et nervesystem som har stått i full beredskap altfor lenge.
Kort fortalt
- Nervesystemet er kroppens strømnett. Det styrer alt fra hjerteslag og pust til søvn, fordøyelse, smerte og humør.
- Det autonome nervesystemet har en gasspedal (sympatisk) og en brems (parasympatisk).
- Kortvarig stress er sunt. Langvarig stress sliter på kroppen og gjør nervesystemet mer følsomt.
- Rolig pust, bevegelse, søvn, natur og tilstedeværelse hjelper nervesystemet å finne bremsen igjen.
- Å ta vare på kroppen handler i stor grad om å ta vare på nervesystemet.
Nervesystemet er livet i kroppen din
Nervesystemet er hjernen, ryggmargen og alle nervene som går ut i hver eneste krok av kroppen. Det fungerer som et elektrisk nettverk som sender signaler frem og tilbake, hele tiden, uten pause. Det er nervesystemet som styrer hvor fort hjertet slår, som får deg til å puste, smaker kaffen, hører barna le, kjenner sola i ansiktet, beveger deg, blir redd, blir glad og faller i søvn.
Man kan nesten si at nervesystemet er livet i kroppen. Muskler, ledd og organer er viktige, men det er nervesystemet som styrer dem. Derfor gir det mening å si at når du tar vare på kroppen, er det først og fremst nervesystemet du tar vare på.
Det autonome nervesystemet: gass og brems
En stor del av nervesystemet jobber helt av seg selv, uten at du trenger å tenke på det. Det kalles det autonome nervesystemet, og det har to hoveddeler:
- Det sympatiske nervesystemet er gasspedalen. Det setter kroppen i «kjemp eller flykt». Pulsen og blodtrykket går opp, pusten blir rask og høy, musklene spenner seg, og fordøyelsen settes på vent. Perfekt hvis du må løpe fra en bjørn, eller rekke bussen.
- Det parasympatiske nervesystemet er bremsen. Det setter kroppen i «hvil og fordøy». Pulsen roer seg, pusten blir dyp og rolig, musklene slipper, fordøyelsen går i gang, og kroppen kan reparere seg og sove godt.
Et friskt nervesystem veksler lett mellom gass og brems gjennom dagen. Problemet oppstår når gasspedalen står inne hele tiden.
Stress er ikke farlig, men langvarig stress sliter på kroppen
Stress i seg selv er ikke fienden. Kortvarig stress hjelper deg til å prestere, beskytte deg og takle utfordringer. Men de samme stresshormonene som beskytter oss på kort sikt, kan slite på kroppen når de aldri får slå seg av.(1) Over tid kan det gå utover søvn, fordøyelse, immunforsvar, hjerte og humør.
For smerte betyr det at alarmsystemet blir mer følsomt. Et nervesystem i konstant beredskap leter etter fare, og da skal det mindre til før noe gjør vondt. Det er en av grunnene til at smerter ofte blir verre i stressende perioder. Les mer om dette i innlegget om nevroplastiske smerter.
Typiske tegn på at nervesystemet står på gass for lenge:
- Du er sliten, men sover dårlig, eller våkner tidlig med tankekjør
- Du har stramme skuldre, nakke, kjeve eller bekkenbunn
- Du har vondt flere steder, eller smerter som flytter seg
- Magen er urolig, oppblåst eller treg
- Du blir lett irritert, eller har kort lunte med dem du er glad i
- Pusten sitter høyt oppe i brystet
Slik finner du bremsen igjen
1. Pust rolig, med lang utpust. Pusten er en av de få delene av det autonome nervesystemet du kan styre selv. En stor oversiktsstudie fant at rolig, langsom pust gir tegn på økt aktivitet i bremsen (den parasympatiske delen), og at folk blir roligere, mer avslappet og mindre engstelige.(2) Prøv å puste inn i fire sekunder og ut i seks, i noen minutter.
2. Vær til stede med sansene. Kjenn vannet mot hendene, lukt på kaffen, lytt til fuglene. Når du er i sansene, er du ut av den travle «tenkehjernen». Se øvelsene i 15 minutter meditasjon om dagen.
3. Beveg deg. Rolige turer, gjerne i naturen, er godt for både kropp og nervesystem.
4. Prioriter søvn. Det er under søvnen kroppen reparerer seg. Legg bort mobilen en stund før leggetid.
5. Vær sammen med folk du er trygg på. Trygge relasjoner er noe av det som roer nervesystemet aller mest.
6. Pass på tankene. Tanker kan stresse nervesystemet, men de kan også roe det ned igjen. Les mer i Kan man tenke seg ut av smerter?
Kiropraktikkens historie: innate intelligence
Helt fra kiropraktikken ble grunnlagt av D.D. Palmer i USA i 1895, har nervesystemet stått i sentrum. Palmer snakket om innate intelligence, den medfødte intelligensen i kroppen: ideen om at kroppen har en egen, innebygd visdom som styrer helse og helbredelse gjennom nervesystemet. Han mente at små feilstillinger i ryggraden kunne forstyrre denne «flyten», og at behandling kunne gi nervesystemet balansen tilbake. For ham var det også en åndelig idé.
Det er en vakker tanke, og mye av den lever videre i måten kiropraktorer ser på mennesket: som en helhet der kroppen har en fantastisk evne til å regulere og hele seg selv. Det stemmer jo også. Kroppen holder temperatur, blodtrykk og blodsukker i balanse, gror sår og bygger opp skadet vev, uten at du trenger å tenke på det.
Samtidig forklarer vi det litt annerledes i dag. Forskningen har ikke kunnet vise at en justering direkte «balanserer» det autonome nervesystemet. En gjennomgang av studier fant at noen typer mobilisering ga en kortvarig økning i aktiviteten i gasspedalen, mens justeringer av ryggen ikke ga sikre endringer i de målene som ble undersøkt.(3) Forfatterne påpekte også at de tidlige ideene om at behandling av ryggen kunne normalisere det autonome nervesystemet og organene, ikke har klinisk støtte.(3)
Hvorfor mange føler seg som en ny person etter behandling
Likevel ser jeg det hver uke i klinikken: Mange føler seg som en helt ny person etter én behandling. Noen sier at de «flyr litt ut» døra, at de kan bevege seg fritt uten å kjenne at noe stopper dem, og at det er som å ha fått en ny kropp.
Det er helt ekte, og det gir mening også med dagens kunnskap. Når smerten slipper og leddene beveger seg lettere, sender kroppen tryggere signaler til hjernen. Når stramme muskler slipper, når du blir tatt på på en trygg måte, når noen tar seg tid til å lytte og forklare, og når du forstår hva som skjer i kroppen din, får nervesystemet mange signaler om at det kan senke skuldrene. Behandlingen hjelper kroppen, og kroppen hjelper nervesystemet.
Derfor jobber jeg alltid med begge deler: behandling av ledd og muskler, øvelser du kan gjøre selv, og verktøy som pust og tilstedeværelse, slik at du kan ta vare på nervesystemet ditt også mellom timene.
Få hjelp hos kiropraktor på Årnes
Har du vondt, og kjenner at kroppen og nervesystemet har stått på gass for lenge? På første time går vi grundig gjennom hvordan du har det, og jeg undersøker deg nøye. Så lager vi en plan sammen. Jeg tar imot pasienter fra hele Nes og omegn, og tilbyr også videokonsultasjon.
Har du halebeinsmerter, finner du pust, avspenning og en guidet meditasjon i nettkurset mitt Fri fra halebeinsplager.
Kjenner du noen som går rundt med gasspedalen i bånn? Del gjerne innlegget med dem.
Les også: tanker og smerte: slik påvirker de kroppen · 15 minutter meditasjon om dagen mot smerter og stress · nevroplastiske smerter · nevroplastiske halebeinsmerter · kan man tenke seg ut av smerter? · placebo og nocebo · slik sover du godt som gravid og nybakt mamma
Kilder
- McEwen BS. Protective and damaging effects of stress mediators. New England Journal of Medicine. 1998. Les på PubMed ↗
- Zaccaro A, Piarulli A, Laurino M, Garbella E, Menicucci D, Neri B, Gemignani A. How Breath-Control Can Change Your Life: A Systematic Review on Psycho-Physiological Correlates of Slow Breathing. Frontiers in Human Neuroscience. 2018. Les på PubMed ↗
- Picchiottino M, Leboeuf-Yde C, Gagey O, Hallman DM. The acute effects of joint manipulative techniques on markers of autonomic nervous system activity: a systematic review and meta-analysis of randomized sham-controlled trials. Chiropractic & Manual Therapies. 2019. Les på PubMed ↗