Tanker og smerte: slik påvirker de kroppen din

Kan tankene dine virkelig påvirke kroppen? Ja. Tanker om fare og katastrofe setter i gang kroppens stressystem, med stresshormoner som kortisol og adrenalin. Trygghet, nærhet, glede og bevegelse virker i motsatt retning. Her forklarer jeg som kiropraktor på Årnes hva forskningen sier om tanker og smerte, hva som er sant og hva som er litt for enkelt sagt om «lykkehormoner», og hvordan du kan bruke dette i hverdagen.
Når du har vondt, er det helt naturlig at tankene går i mørke baner. «Kroppen min er ødelagt.» «Det har alltid gjort vondt, og det kommer alltid til å gjøre det.» «Jeg må bare ligge i ro.» Kjenner du deg igjen, er det ikke fordi du er negativ eller svak. Det er fordi hjernen din prøver å beskytte deg. Smerten din er ekte. Men tankene du har om smerten, kan enten skru opp eller skru ned alarmen. Og det er faktisk gode nyheter, for tankene kan du øve på.
Kort fortalt
- Tanker om fare og katastrofe kan sette i gang kroppens stressystem, med kortisol og adrenalin.
- Glede, nærhet og trygge relasjoner henger sammen med mindre stress i kroppen, og kan til og med gi mindre smerte.
- Bevegelse frigjør kroppens egne smertestillende stoffer, og aktive mennesker har en bedre innebygd «smertebrems».
- «Lykkehormoner» er en forenkling. Forskningen viser ikke at én takknemlig tanke gir en dose serotonin, men summen av mange trygge øyeblikk betyr noe.
- Legg merke til negative tanker om smerten, og bytt dem ut med noe som er trygt og sant: «Dette er ubehagelig, men det er ikke farlig.»
Hvordan tanker om smerte påvirker kroppen
Hjernen skiller ikke alltid så godt mellom en fare som skjer nå, og en fare du tenker på. Når du tenker «dette blir bare verre», eller «noe er ødelagt», tolker kroppen det som en trussel. Da setter den i gang stressystemet: Adrenalin får pulsen og pusten til å gå opp og musklene til å spenne seg. Litt senere kommer kortisol, som holder kroppen i beredskap.
En stor gjennomgang av over 200 studier viste at psykisk stress øker kortisolnivået, og at det særlig skjer når vi opplever at vi ikke har kontroll, eller føler oss vurdert av andre.(1) Mange som har vondt kjenner seg nettopp slik: Smerten føles uforutsigbar og utenfor kontroll.
Katastrofetanker om smerte, som «dette er forferdelig» og «jeg klarer ikke mer», er noe av det som påvirker smerte mest over tid. I en studie hadde de som katastrofetenkte mest, høyere kortisol i forbindelse med smertetesting, både hos friske og hos personer med langvarige kjevesmerter.(2) Et stresset nervesystem leter etter fare, og da skal det mindre til før noe gjør vondt. Les mer om dette i nervesystemet og stress.
Den gode nyheten er at katastrofetanker kan endres, og at det kan gi mindre smerte og bedre funksjon.(3)
Viktig: Dette betyr ikke at smerten din skyldes tankene dine, eller at du er skyld i den. Tanker er én av mange ting som kan skru alarmen opp eller ned. Har du nye smerter, nummenhet, nedsatt kraft, feber, vekttap eller nattesmerter som ikke gir seg, skal du alltid sjekkes av lege eller annet helsepersonell først.
Glede, kjærlighet og trygghet: det motsatte av stress
På samme måte som frykt setter i gang stressystemet, kan trygghet og gode følelser roe det ned. Forskningen her er spennende, men det er viktig å si det slik det faktisk er.
Glede og mindre stresshormoner. I en britisk studie målte forskerne hvor glade folk var gjennom en vanlig arbeidsdag. De som var gladest, hadde lavere kortisol gjennom dagen, uavhengig av alder, kjønn, sosial bakgrunn, vekt og røyking.(4)
Trygge relasjoner demper stress. I et forsøk skulle menn holde en stressende tale foran et panel. De som fikk støtte fra bestevennen sin på forhånd, fikk mindre kortisol. De som fikk både støtte og nesespray med oksytocin, «kosehormonet», var roligst og hadde lavest kortisol.(5) Oksytocinet ble gitt som spray i forsøket, men det sier noe om hvor viktig trygghet og nærhet er for stressystemet.
Kjærlighet kan gi mindre smerte. I en studie fra Stanford fikk nyforelskede varmesmerte mens de så på bilder av kjæresten sin. Smerten ble klart mindre, og hjerneskanning viste aktivitet i hjernens belønningssystem, det samme systemet som bruker dopamin.(6) Da de så på bilder av en like pen bekjent, skjedde ikke det samme.
Takknemlighet. Takknemlighetsøvelser, som å skrive ned ting du er takknemlig for, gir en liten, men ekte bedring i hvordan folk har det.(7) Det er ikke en mirakelkur, men det er enkelt og trygt.
Hva med serotonin, dopamin og oksytocin?
Du har kanskje hørt at kjærlige tanker gir «lykkehormoner» som serotonin, dopamin og oksytocin. Det er en fin og forenklet måte å si det på. Disse stoffene er med i belønning, glede og nærhet, og hjernen bruker dem hele tiden. Men forskningen har ikke vist at én takknemlig tanke gir en målbar dose serotonin i blodet. Det vi vet, er at glede, nærhet og trygghet henger sammen med mindre stress i kroppen, og at belønningssystemet kan dempe smerte. Det er mer enn godt nok grunn til å gi deg selv flere slike øyeblikk.
Bevegelse: kroppens egen smertestiller

Du har sikkert hørt om endorfiner, kroppens egne morfinlignende stoffer. Lenge var det bare en teori at de skapte «løperuset». I en tysk studie ble ti løpere hjerneskannet før og etter to timers løping. Etter løpeturen var kroppens egne opioider aktive i hjernen, i områder som styrer humør og smerte, og jo mer opioider, desto bedre humør.(8)
Enda viktigere for deg som har vondt: Det ser ut til at regelmessig bevegelse trener opp kroppens innebygde smertebrems. Voksne som var mer fysisk aktive, hadde bedre evne til å dempe smerte og mindre tendens til at smerte forsterket seg når forskerne testet det.(9) Studien viser en sammenheng, ikke bevis for at det ene fører til det andre, men det passer godt med det vi ser i klinikken: Kroppen som beveger seg, blir ofte mindre redd for smerte.
Har du langvarige smerter, kan trening kjennes vondt i starten. Det betyr ikke at du skader deg. Start rolig, med noe du liker, og øk litt og litt. En gåtur er en helt fin start.
Forventninger påvirker smerten
Hjernen har sitt eget apotek. I et forsøk fra Oxford fikk friske frivillige et sterkt smertestillende middel. Når de forventet at det skulle virke, ble effekten doblet. Når de trodde at det var stoppet, forsvant effekten nesten helt, selv om de fortsatt fikk medisinen.(10) Les mer i innlegget om placebo og nocebo.
Slik tar du kontroll over tankene om smerte
Det handler ikke om å tenke positivt hele tiden, eller late som om du ikke har vondt. Å presse vonde tanker bort gjør dem ofte sterkere. Målet er å legge merke til tankene, og bytte dem ut med noe som er trygt og sant. Les mer i kan man tenke seg ut av smerter?
Bytt ut tanken: eksempler
- «Kroppen min er ødelagt.» → «Kroppen min er sterk. Smerte betyr ikke alltid at noe er ødelagt.»
- «Det har alltid gjort vondt.» → «Jeg har hatt bedre dager før. Det kan endre seg.»
- «Dette blir bare verre.» → «Dette er ubehagelig, men det er ikke farlig. Det kommer til å roe seg.»
- «Jeg må ligge i ro.» → «Jeg kan gjøre litt, i mitt eget tempo.»
- «Jeg blir aldri bra.» → «Nervesystemet mitt kan lære. Jeg er på vei.»
Fem ting du kan gjøre i hverdagen
1. Legg merke til tanken. Når smerten kommer, hva sier du til deg selv? Bare legg merke til det, vennlig og uten å kjefte på deg selv.
2. Bytt den ut med noe trygt og sant. Bruk eksemplene over, eller lag dine egne. Si dem gjerne høyt. Det er gjentakelsen som virker.
3. Vær til stede. Pust rolig med lang utpust, og la oppmerksomheten hvile på noe hverdagslig: vannet i oppvasken, føttene mot bakken, lyden av barna som leker. Se øvelsene i 15 minutter meditasjon om dagen.

4. Samle på gode øyeblikk. Skriv ned tre ting du er takknemlig for hver kveld. Ring noen du er glad i. Gi en lang klem. Se på bilder av noen du elsker. Det er ikke småting for nervesystemet ditt.
5. Beveg deg litt hver dag. Gå en tur, dans på kjøkkenet, eller gjør øvelser du liker. Gjør det med trygghet, ikke med frykt.
Hjelp med smerter hos kiropraktor på Årnes
Jeg vil aldri si at smerten din sitter i hodet, eller at du bare må tenke annerledes. Når du kommer til meg, starter vi med en grundig undersøkelse, og smerten din tas på alvor. Ofte er det både noe i kroppen som trenger behandling, og et nervesystem som trenger å roe seg. Da kombinerer jeg behandling, øvelser og hjelp til å forstå smerten din. Les mer om nevroplastiske smerter. Jeg tar imot pasienter fra hele Nes og omegn, og tilbyr også videokonsultasjon.
Har du halebeinsmerter, finner du pust, avspenning, styrke og en guidet meditasjon i nettkurset mitt Fri fra halebeinsplager. Lurer du på om halebeinsmertene dine kan ha med nervesystemet å gjøre, kan du lese er langvarige halebeinsmerter nevroplastiske?
Vanlige spørsmål
Kan negative tanker gi mer smerte?
Ja, de kan bidra. Katastrofetanker om smerte henger sammen med mer smerte over tid, og stress kan gjøre nervesystemet mer følsomt. Det betyr ikke at smerten er innbilt eller din feil.
Gir takknemlighet serotonin?
Det er en forenkling. Forskningen viser at takknemlighet og glede gir litt bedre velvære og henger sammen med mindre stress i kroppen, men ikke at en tanke gir en målbar dose serotonin.
Hjelper trening mot smerter?
Ja, for mange. Bevegelse frigjør kroppens egne smertestillende stoffer, og aktive mennesker har en bedre innebygd smertebrems. Start rolig, og øk gradvis.
Kjenner du noen som går rundt med mange tunge tanker om smerten sin? Del gjerne innlegget med dem.
Les også: Smerte-omprogrammering (PRT): teknikker og forskning · Kan man tenke seg ut av smerter? · Nervesystemet og stress · Nevroplastiske smerter · Placebo og nocebo · 15 minutter meditasjon om dagen · Er langvarige halebeinsmerter nevroplastiske? · Vondt å sitte selv om halebeinet har grodd? · Nettkurs: Fri fra halebeinsplager
Kilder
- Dickerson SS, Kemeny ME. Acute stressors and cortisol responses: a theoretical integration and synthesis of laboratory research. Psychological Bulletin. 2004. Les på PubMed ↗
- Quartana PJ, Buenaver LF, Edwards RR, Klick B, Haythornthwaite JA, Smith MT. Pain catastrophizing and salivary cortisol responses to laboratory pain testing in temporomandibular disorder and healthy participants. The Journal of Pain. 2010. Les på PubMed ↗
- Schütze R, mfl. How Can We Best Reduce Pain Catastrophizing in Adults With Chronic Noncancer Pain? A Systematic Review and Meta-Analysis. The Journal of Pain. 2018. Les på PubMed ↗
- Steptoe A, Wardle J, Marmot M. Positive affect and health-related neuroendocrine, cardiovascular, and inflammatory processes. PNAS. 2005. Les på PubMed ↗
- Heinrichs M, Baumgartner T, Kirschbaum C, Ehlert U. Social support and oxytocin interact to suppress cortisol and subjective responses to psychosocial stress. Biological Psychiatry. 2003. Les på PubMed ↗
- Younger J, Aron A, Parke S, Chatterjee N, Mackey S. Viewing pictures of a romantic partner reduces experimental pain: involvement of neural reward systems. PLoS ONE. 2010. Les på PubMed ↗
- Davis DE, Choe E, Meyers J, mfl. Thankful for the little things: A meta-analysis of gratitude interventions. Journal of Counseling Psychology. 2016. Les artikkelen ↗
- Boecker H, mfl. The runner's high: opioidergic mechanisms in the human brain. Cerebral Cortex. 2008. Les artikkelen ↗
- Naugle KM, Riley JL. Self-reported physical activity predicts pain inhibitory and facilitatory function. Medicine & Science in Sports & Exercise. 2014. Les artikkelen ↗
- Bingel U, Wanigasekera V, Wiech K, Ni Mhuircheartaigh R, Lee MC, Ploner M, Tracey I. The effect of treatment expectation on drug efficacy: imaging the analgesic benefit of the opioid remifentanil. Science Translational Medicine. 2011. Les på PubMed ↗